a) Kleberstein er en bergart som opptrer alltid sammen med flere andre bergarter. Hovedmineralene i steinen er: Talk, kloritt og dolomitt. Klebersteinen avgrenser seg til Norge, Grønland og vest-Sverige. Ubehandlet kleber er grå og virker ”feit”. Steinen er veldig myk, og lett og forme.Klebersteinen ble brukt til for eksempel skulpturer, gryter, spinnehjul, fiskesøkker og vevlodd. Klebersteinen har en god evne til å holde på varmen, derfor kunne grytene settes rett på varmen og avkjøles uten at den slo sprekker. Og siden klebersteinen er litt feit, satte ikke maten seg fast i bunnen og på kantene av grytene. I 1952 startet Nidaros Domkirkes restaureringsarbeid med uttak av kleberstein fra Sandbekkdalen, den skulle brukes til restaurering av nasjonalskatten i Trondheim. I nyere tid blir kleberstein brukt til ildsteder, som peiser og ovner.
Redskaper som ble brukt: Siden klebersteinen har den egenskapen at den er så mjuk, kan den skjæres og hogges i med de samme redskapene som brukes på tre. I de eldste tidene ble det brukt flint, og senere redskaper av jern.
b) Man tok ut klebersteinen på Kvikne i 1952 og man oppdaget Klebersteinsbruddet da Nidaros domkirke restaureringsarbeider begynte å ta ut kleber fra lokaliteten i 1952. Ett stort område med kleberstein var dekket med torv og mose, og ble funnet ved en tilfeldighet.
c) Arkeologene brukte flere metoder for å kartlegge klebersteinsbruddet på Kvikne, 400 kvadratmeter med bergflate ble avdekket og renset opp i sammenheng med de arkeologiske undersøkelsene, men bruddet utbrer seg langt større enn det, kanskje det dobbelte.
d) Gjeldende lover og bestemmelser om kulturminner i Norge:
Alle kulturminner som er eldre enn år 1537, og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Kulturminner fra før reformasjonen er fredet. Steinbruddet på Kvikne er fra før reformasjonen, og derfor fredet.
Redskaper som ble brukt: Siden klebersteinen har den egenskapen at den er så mjuk, kan den skjæres og hogges i med de samme redskapene som brukes på tre. I de eldste tidene ble det brukt flint, og senere redskaper av jern.
b) Man tok ut klebersteinen på Kvikne i 1952 og man oppdaget Klebersteinsbruddet da Nidaros domkirke restaureringsarbeider begynte å ta ut kleber fra lokaliteten i 1952. Ett stort område med kleberstein var dekket med torv og mose, og ble funnet ved en tilfeldighet.
c) Arkeologene brukte flere metoder for å kartlegge klebersteinsbruddet på Kvikne, 400 kvadratmeter med bergflate ble avdekket og renset opp i sammenheng med de arkeologiske undersøkelsene, men bruddet utbrer seg langt større enn det, kanskje det dobbelte.
d) Gjeldende lover og bestemmelser om kulturminner i Norge:
Alle kulturminner som er eldre enn år 1537, og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Kulturminner fra før reformasjonen er fredet. Steinbruddet på Kvikne er fra før reformasjonen, og derfor fredet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar