BAROKKEN LEVER!

Møbler, tapeter og tekstiler inspirert av barokken er i ferd med å slå igjennom i Norge, og selv om trenden har vært her en stund er det først nå at det virkelig tar av.
De mest typiske trekkene er de samme barokke formene på tingene som de var i fortiden, men i litt andre materialer som pleksiglass og plast. Mye er overdrevet, slik som det var i barokken. På bildene under kan du se eksempler på dette.





Disse stolene er barokkinspirerte. Man kan kjenne det igjen pga. de overdrevne
detaljene.

Arven fra antikken

Historie – Arven fra antikken

De olympiske lekers opprinnelse







Olympiske leker har eksistert fra veldig gammelt av, det spekuleres om at det kan ha startet så langt tilbake som 779 f.kr. og kanskje enda eldre også. Olympiske leker ble opprinnelig holdt i det gamle hellas, Olympia, og var egentlig en religiøs fest til ære for de greske gudene. Lekene ble igjen brakt til live av franskmannen Baron Pierre de Coubertin. Lekene ble den gang arrangert hvert fjerde år, men som i dag er en begivenhet som finner sted hvert 2.år i en form av sommer - og vinter OL. I dagens OL er det en stor ære å få delta, mens i de Antikke lekene var det ikke viktigst å delta, men å vinne. Og om man tjuvstartet eller andre ulovligheter ble man straffet med offentlig pisking og utvisning fra lekene. Man fant aktiviteter som: Lengdehopp, spydkast, langdistanseløp på 4800 meter, boksing, ridning og kappkjøring med hest og vogn. I starten av lekene var det bare frie Greske borgere som fikk delta, de måtte også være menn. Senere ble det også åpent for at grekerne som bodde i kolonier også kunne delta, samt romere. Lekene ble utført med ”kamp” instinkt, og alle utøverne måtte stille nakne. I likehet med i dag, tente de olympisk ild også i det antikke Hellas. Ilden representerte kontakten med gudene, og i følge gresk mytologi fikk menneskene først ild da Promethevs stjal ilden gra gudene for å gi den til menneskene. Lekene døde litt etter litt ut på 300-tallet e.kr. etter hvert som kristendommen vant grunn i Romerrike. De ble arrangert siste gang 393 e.kr. da de ble forbudt av keiseren Theodosius. Grekerne protesterte på forbudet, men de måtte gi seg. Senere ble lekene flyttet verden over. OL- ilden ble for første gang innført i de moderne lekene i 1928. Dette fant sted i Amsterdam. Da Garmisch – Partenkirchen arrangerte i 1936, var de første vinter-OL med olympisk ild. Fakkelstafetten ble innført i sommer-OL i Berlin i 1936. Ilden ble tent i Olympia, og en stafett med over 3000 løpere brakte den til Berlin. Første vinter-OL med fakkelstafett var i Oslo i 1952. I dag er både sommer- og vinter OL de største sportsbegivenhetene verden over. Man får møte og konkurrere mot mange forskjellige nasjoner. Og det som teller er å vinne en medalje, helst gull så klart, og man vil vise verden hva man er god for, og at man er den beste innen sin idrett.

Johann Gutenberg

Jernalderen i Nord-Østerdalen

Historie: Jernalderen i Nord-Østerdalen

a) Kleberstein er en bergart som opptrer alltid sammen med flere andre bergarter. Hovedmineralene i steinen er: Talk, kloritt og dolomitt. Klebersteinen avgrenser seg til Norge, Grønland og vest-Sverige. Ubehandlet kleber er grå og virker ”feit”. Steinen er veldig myk, og lett og forme.Klebersteinen ble brukt til for eksempel skulpturer, gryter, spinnehjul, fiskesøkker og vevlodd. Klebersteinen har en god evne til å holde på varmen, derfor kunne grytene settes rett på varmen og avkjøles uten at den slo sprekker. Og siden klebersteinen er litt feit, satte ikke maten seg fast i bunnen og på kantene av grytene. I 1952 startet Nidaros Domkirkes restaureringsarbeid med uttak av kleberstein fra Sandbekkdalen, den skulle brukes til restaurering av nasjonalskatten i Trondheim. I nyere tid blir kleberstein brukt til ildsteder, som peiser og ovner.
Redskaper som ble brukt: Siden klebersteinen har den egenskapen at den er så mjuk, kan den skjæres og hogges i med de samme redskapene som brukes på tre. I de eldste tidene ble det brukt flint, og senere redskaper av jern.

b) Man tok ut klebersteinen på Kvikne i 1952 og man oppdaget Klebersteinsbruddet da Nidaros domkirke restaureringsarbeider begynte å ta ut kleber fra lokaliteten i 1952. Ett stort område med kleberstein var dekket med torv og mose, og ble funnet ved en tilfeldighet.

c) Arkeologene brukte flere metoder for å kartlegge klebersteinsbruddet på Kvikne, 400 kvadratmeter med bergflate ble avdekket og renset opp i sammenheng med de arkeologiske undersøkelsene, men bruddet utbrer seg langt større enn det, kanskje det dobbelte.

d) Gjeldende lover og bestemmelser om kulturminner i Norge:
Alle kulturminner som er eldre enn år 1537, og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Kulturminner fra før reformasjonen er fredet. Steinbruddet på Kvikne er fra før reformasjonen, og derfor fredet.

Renessansebilde